Materialgjenvinning til besvær

KRONIKK: - I takt med de stadig strengere kravene til materialgjenvinning av trevirke, stilles det også større krav til håndtering og logistikk. – Byggebransjen og avfallsbransjen må bli mer endringsvillig i forhold til behandling og sortering av avfallet.

25 Feb 2020

Av Bjørn Håland, account & development manager i Geminor,

Nylig lanserte EU-kommisjonen «The Green Deal», et veikart med mål om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Gjenvinningsgraden fra sektorer som byggebransjen er en sentral del av dette – en bransje som også omfattes av et krav om 65 prosent materialgjenvinning innen 2025.

Vi går dermed inn i en tid der bærekraft og krav til materialgjenvinning bare øker for hvert år som går. Dette er en virkelighet som både aktørene i byggebransjen og avfallsselskapene må forholde seg til. Det kreves et større fokus på kvalitet i alle ledd av verdikjeden, for det som behandles er ikke lenger avfall – men en råvare.

Dette handler i stor grad om å gjøre en god jobb med byggavfallet, helt fra byggeplass til levering hos produsent eller energigjenvinningsanlegg. Dersom man får bedre rutiner på dette vil vi kunne øke gjenvinningsvolumet på avfallstrevirket, noe som vil føre oss nærmere en sirkulærøkonomi. Sponplateproduksjonen er et godt eksempel på hvordan vi best utnytter avfallstrevirket i dag. Å tilpasse seg den nye virkeligheten vil kunne bli et konkurransefortrinn i hele verdikjeden.

Større fokus på «hygiene»
Men selv om større krav til gjenvinning og avfallsreduksjon skaper stadig bedre sortering, kan jobben fortsatt forbedres i hele verdikjeden. På byggeplasser ser vi ofte at det oppstår en forurensing av rene fraksjoner, så dette handler om bedre «hygiene» og fokus på å unngå sammenblanding. Ofte kan biomateriale, MDF/fiberplater, impregnert trevirke, jord, stein eller gips ende opp sammen med det «rene» avfallstrevirke klasset A2-A3, og da blir resultatet et dårligere sluttprodukt. I verste fall kan man ende opp med at lasten bli avvist, uavhengig av om trevirket skal til energi- eller materialgjenvinning.

Det finnes også økonomiske insentiver for å sortere bedre. God sortering og minimalt med restavfall gjør det rimeligere å sende avfallstrevirket fra byggeplass, og dermed er det mye å spare over tid. Dette gjør det billigere for entreprenørene, men også enklere for avfallsprodusentene som skal produsere fraksjoner med riktig kvalitet – noe mottakerne stiller stadig strengere krav til.

Store muligheter
Per i dag er det stor kapasitet og et stort marked for avfallstrevirke, først og fremst i Øst-Europa. Men for å kunne levere bærekraftig, må det meste av transporten foregå på bulkskip, noe som stiller krav til gode logistikkløsninger og lagringskapasitet på minst to-tre tusen tonn.

På sikt skal mye av trevirket vi brenner til energiformål kunne benyttes i materialgjenvinning og sirkulærøkonomien. Dermed vil treverket fra bygg som rives, gå tilbake i produksjonen av nye bygg – noe som er ideelt for miljøregnskapet.