Styrets oppbudsansvar under en Koronapandemi
23 Mar 2020
Av Emanuel Feinberg og Mohsin Ramani, Advokatfirmaet Glittertind AS
1. INNLEDNING
Da boken Max Manus, Det vil helst gå godt, P.F. Steensballe, 1945 kom ut, satte krigshelten ord på en iboende mentalitet hos mennesket; det vil helst gå godt. De fleste av oss har støtt på ulike utfordringer – heldigvis i fredstid – og gjort erfaringer om at selv vanskelige situasjoner ordner seg.
Det er trolig denne mentaliteten styremedlemmer henger seg fast til i økonomisk vanskelige tider. Til tross for at selskapets kasse er bunnskrapt, ønsker styremedlemmer å avvente lengst mulig før oppbud begjæres. Det kan snu. Midler kan komme inn. Tiltak kan fungere. Selskapet har navigert gjennom krisetider tidligere. Investeringen må ikke gå tapt.
Det går likevel ikke alltid godt. Inntekter bortfaller, mens kostnadsnivået består. I slike situasjoner må styret fortløpende vurdere selskapets videre skjebne, og for sent oppbud vil kunne føre til berettigede krav fra hissige kreditorer med etterpåklokskapens klare briller som et sterkt våpen. Spørsmålet er hvor lenge styret kan holde på mentaliteten om at det helst vil gå godt når selskapet sliter økonomisk. Problemstillingen er alltid aktuell, men har blitt høyaktuell i disse dager hvor samfunnet går på lavgir som følge av koronapandemien.
2. ANSVARSVURDERINGEN
2.1 Det rettslige utgangspunkt
Culpaansvaret for styremedlemmer er knesatt i aksjeloven § 17-1. Bestemmelsens første ledd fastsetter at «[s]elskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at [...] styremedlem [...] erstatter skade som de i den nevnte egenskap [...] uaktsomt har voldt vedkommende."
Styreansvaret er en kodifisering av det alminnelige erstatningsansvaret, jf. Perland, Styreansvar etter de nye aksjelovene – har ansvaret blitt skjerpet?, 2016, pkt. 1.4. Det innebærer at eventuelt ansvar for ikke tidsnok å ha begjært oppbud vil bero på en konkret helhetsvurdering.
For de fleste praktiske formål beror ansvarsvurderingen på når de objektive straffbarhetsvilkår i straffeloven § 407, som fastsetter oppbudsplikt, inntr er. Det vises bl.a. til Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 s. 496:
"Et nyttig utgangspunkt for drøftelsen av når erstatningsansvar inntrer, er at i alle fall når de objektive vilkårene for straff er til stede, så vil det i alminnelighet være grunnlag for erstatningsansvar for styremedlemmene."
For ordens skyld skal det bemerkes at aksjeloven § 3-5 annet ledd pålegger styret å «foreslå selskapet oppløst» dersom det ikke er grunnlag for tiltak, men det er først ved insolvens at kreditorene lider tap, og det er derfor i straffeloven § 407 som har størst betydning for styreansvaret.
2.2 Nærmere om oppbudsplikten og de relevante objektive vurderingsmomenter
2.2.1 Generelt
Straffeloven § 407 fastsetter et straffansvar for «en insolvent skyldner» som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære oppbud dersom slik unnlatelse enten:
1. resulterer i en disposisjon som «forringer fordringshaverens dekningsutsikt betydelig» og disposisjonen ikke kan omstøtes, eller
2. virksomheten «klart går med tap» og «skyldneren må innse» at fordringshaverne ikke vil få «oppgjør innen rimelig tid».
2.2.2 Insolvenskravet
Det er «en insolvent skyldner» som kan straffes. I konkursloven § 61 er insolvens definert som en situasjon hvor selskapet «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående» samt hvor «eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser».
Oppbudsplikt inntrer altså utelukkende hvor selskapet er både betalingsudyktig over tid og i underbalanse. Hvorvidt vilkårene for insolvens foreligger beror på «kompliserte vurderinger av faktisk og rettslig art», jf. Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 s. 504.
Det mest praktiske vilkåret, særlig i disse pandemitider, vil være hvorvidt betalingsudyktigheten er forbigående. Enkelte mener 3 måneder må danne et utgangspunkt for hvor lang tid som skal aksepteres, men likevel slik at lengre tid må innrømmes hvor det er på det rene at midler vil komme inn og motsatt hvor vurderingen er mer skjønnsmessig, jf. Wiker, Norsk Lovkommentar, note 64 til konkursloven § 61, 2017.
Styret vil ha et romslig manøvreringsrom selv i insolvenssituasjonen, men da forutsatt at de holder seg oppdatert på resultat- og markedsutviklingen samt faktisk foretar en skjønnsmessig vurdering i forhold til videre drift, jf. Rt. 1991 s. 119. Det er derfor særlig viktig at styret nedfeller sine fortløpende vurderinger skriftlig, for å vise hvilke vanskelige avveininger som ble tatt, og synliggjøre grunnlaget for at driften opprettholdes.
2.2.3 De øvrige vilkårene
Det er uansett ikke tilstrekkelig for at styret skal ilegges erstatningsansvar at selskapet er insolvent. Også de øvrige vilkår i straffebestemmelsen må være oppfylt. Vilkårene opplistet i (ii) er mest aktuelle hvor selskapet havner i økonomiske vanskeligheter.
Selv hvor selskapet «klart går med tap», har domstolene tillatt «rom for en viss optimisme» i styret for fortsatt drift forutsatt at optimismen har «grunnlag i konkrete forhold», jf. LB-2012-202732 med henvisning til Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 s. 500.
Eksakt hvilke «konkrete forhold» styrets optimisme kan ha grunnlag i, kan ikke fastsettes generelt. Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 s. 501-502 uttrykker under henvisning til Høyesteretts ansvarsvurdering i Rt. 1991 s. 119 at:
"Styret vil i andre tilfeller basere seg på en oppfatning om at eierne av selskapet ikke finner det hensiktsmessig å la det gå konkurs, og dermed på at de vil skyte frisk kapital inn i selskapet. Sålenge styret har et velbegrunnet håp om at støtte vil bli gitt, må det kunne vente med å inngi oppbudsbegjæring. Eierne må gis rimelig tid til å vurdere om selskapet skal gis økonomisk hjelp."
Dette har en direkte side til styrets skjønn ved vurderingen av vilkåret om selskapets kreditorer vil «få oppgjør innen rimelig tid». NOU 1972:20 gjeldsforhandling og konkurs s. 368 tilsier at styret må tillates romslig skjønnsmargin da straffebestemmelsen er ment for «de «håpløse» tilfelle» og at:
"Selv om virksomheten går med tap og allerede har kommet så langt ned at den er insolvent, vil det ikke i sin alminnelighet være grunn til å bruke en straffetrusel for å få åpnet gjeldsforhandling eller konkurs. Det kan jo ligge slik an at det er et begrunnet håp om at virksomheten senere kan komme på fote igjen. Utvalget antar at man derfor må stille som ytterligere vilkår at skyldneren «bør innse at fordringshaverne ikke innen rimelig tid vil kunne tilfredsstilles». Hva som er «rimelig tid» i denne forbindelse, må utformes av rettspraksis."
Hva som ligger i «oppgjør innen rimelig tid» vil være situasjonsavhengig. I LB-2012-202732 kom lagmannsretten til at «rimelig tid» må forstås å «angi[r] et lengre tidsrom enn den «forbigående» illikviditet som er til hinder for å fastslå insolvens etter konkursloven § 61».
Dette innebærer at selskapet vil kunne tillates mer enn 3 måneder på å gjøre opp forpliktelsene, forutsatt at styret foretar en vurdering som konkluderer med at det fremstår noenlunde sannsynlig at det vil komme inn midler i selskapet. I den motsatte situasjon hvor selskapets underbalanse øker og det ikke er velbegrunnet håp om bedring, vil styret ikke ha tilsvarende romslig manøvreringsrom. I disse situasjoner bør styret utelukkende vurdere å la selskapet inngå nye kontrakter dersom det vil kunne forbedre eller styrke selskapets økonomiske situasjon innen få måneder. Det vises til Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 s. 497-498:
"Videre drift innebærer normalt at selskapet inngår nye avtaler og påtar seg nye forpliktelser. At selskapet påtar seg nye forpliktelser, vil lett kunne medføre økning i underbalansen. En økning i underbalansen innebærer en forverring av selskapets situasjon, og da gjelder ikke lenger unntaket fra styrets oppbudsplikt."
2.3 Om Covid-19
Koronapandemien har allerede påvirket spesielt små og mellomstore virksomheter negativt. Det er imidlertid for tidlig å kunne si noe sikkert om styremedlemmer som klamrer seg til mentaliteten det vil helst gå godt vil kunne holdes erstatningsansvarlig senere. Som nevnt i pkt. 2.2, vil det bero på hvor velbegrunnet optimismen er.
En virksomhet som over lengre tid har slitt økonomisk og som får nådestøtet med pandemien, må trolig gi tapt med mindre det foreligger særlige holdepunkter for å holde liv i selskapet. Det siste vil f.eks. kunne være tilfellet dersom det er inngått en ny innbringende kontrakt som får utsatt virkning som følge av at pandemien. Fullt så enkelt er ikke vurderingen for virksomheter som har slitt, men hvor det frem til pandemien inntraff har vært et velbegrunnet håp om framtidsutsiktene. For disse virksomhetene vil trolig styret innrømmes romslig manøvrering forutsatt at styret tar i bruk de verktøy som finnes for forsvarlig drift.
Det siste innebærer f.eks. at man tar i bruk muligheten til å permittere ansatte, påberope force majeure under leveranser mv. for at selskapet skal gå på sparebluss inntil ting har normalisert seg. Styret er uansett pålagt slik handleplikt etter aksjeloven § 3-5. I bestemmelsen ligger et krav bl.a. om at styret må foreslå tiltak for generalforsamlingen dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig.
Det er spesielt to årsaker til at styret trolig vil innrømmes romslig manøvrering ved akutt utfordring med betalingsudyktighet og underbalanse som følge av pandemien. For det første er det større grunn enn normalt til å anta at denne er forbigående. For det andre har myndighetene ved gjentatte anledninger forsikret at økonomiske tiltak vil iverksettes. Statsministeren fremla på pressekonferanse 13. mars 2020 Prop.52 S (2019-2020) økonomiske tiltak i møte med virusutbrudd som inneholder:
"Strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskaper som er rammet av en akutt svikt i inntektene."
Det vil imidlertid være fordelaktig at styret holder relevante kreditorer løpende orientert om selskapets økonomiske situasjon. I Rt. 1939 s. 679 forsøkte arbeidere ved et gruveselskap å holde styremedlemmene personlig ansvarlig for udekkede lønnskrav under henvisning bl.a. til at det var uforsvarlig å la arbeidene fortsette. Høyesterett gikk ikke med på det fordi styret hadde holdt arbeiderne løpende orientert om virksomhetens utfordringer og siden nådestøtet til slutt skyldtes fall i kobberprisene som styret ikke kunne bebreides for ikke å ha forutsett.
3. AVSLUTTENDE MERKNADER OG ANBEFALINGER
Det er all grunn til å tro at optimistiske styremedlemmer som holder driften i gang til tross for insolvens, ikke vil anses å ha opptrådt erstatningsbetingende forutsatt at optimismen er basert på en velbegrunnet vurdering om fortsatt drift. Det vil imidlertid forutsette at selskapet ellers ville være levedyktig, og at selskapet kun er satt ut av spill som følge av koronapandemien så lenge den varer. Styret må nødvendigvis foreta løpende reelle vurderinger av om selskapet har livets rett. Styret bør nedfelle vurderingene skriftlig for senere å kunne dokumentere disse.
Styret bør videre holde relevante kreditorer oppdatert og ta i bruk nødvendige tiltak som f.eks. permitteringer og påberopelse av force majeure-klausuler for at selskapets drift skal holdes til at absolutt minimum til situasjonen har normalisert seg. Forutsatt at man følger de nevnte anbefalinger, er det grunn til å tro at tiden igjen vil bekrefte at det vil helst gå godt – både for selskapet og dets styre.
-
Gir nytt liv til brukte brannslukkere
Ved å gjenbruke brannslukkere spares klimaet for 38 kg CO2-ekvivalenter per enhet som gjenbrukes. Det opplyser industriselskapet Miljø Norge, som har etablert et sirkulært system for brannslukkere.
-
Ubrent leire og jord gjenbrukes som bygningsmaterialer
Gjennom å vende tilbake til ubrent jord og leire, vil de kurere byggebransjen for sin avhengighet av tre, tegl og betong. Nå belønnes Katarina Kierulf og Alvar Elias Ekhougen Larsen med DOGA-merket nykommer.
-
- Endelig er energieffektivitet like viktig som energiproduksjon
BRANSJEKOMMENTAR: - Den minst konfliktfylte løsningen for å tette energigapet er energieffektivisering i bygg. Det er dessuten mye å hente i lokal energiproduksjon med solceller og varmepumper.
-
Zeekit styrker seg i Sverige
Zeekit er Norges ledende leverandør av datafangstsystemer til drift og vedlikehold. Nå har selskapet tatt en sterk posisjon i Sverige.
-
Hvem fortjener Byggenæringens Innovasjonspris 2023?
Bygg Reis Deg inviterer nå samtlige aktører i norsk byggenæring til å melde seg på konkurransen om Byggenæringens Innovasjonspris 2023.
-
Inviterer til kunstprosjekt ved Fornebubanen
AKTUELLE PROSJEKTER: Oslo kommune og Viken fylkeskommune inviterer nå kunstnere i Norden til å delta i en åpen prekvalifisering om å utforme kunsten på Fornebubanens seks stasjoner.
-
CF Møllers Architects vant tysk prestisjeprosjekt
DANMARK: Det danske arkitektfirmaet CF Møllers Architects vant konkurransen om det tyske forskningsbygget HAFUN, ved Science City Hamburg Bahrenfeld.
-
Sweco bistår i CCS-prosjekt
SVERIGE: Sweco skal bistå i arbeidet med tillatelsessøknaden for Cementas fullskala CCS-anlegg i Slite .
-
Sammen om bedre verktøy til flomsikring
Et forskningsprosjekt i regi av NVE har nå gitt økt kunnskap om metoder som kan gi bedre flomhåndtering og miljø i og langs vassdragene.
-
Webinar om grønne bygganskaffelser
Hvordan kan offentlige byggherrer stille klimakrav når de skal rehabilitere eller bygge nytt? Hva kan byggebransjen levere? Koster det mer å bygge grønt? Hvilken gjennomføringsmodell er best egnet når man skal tenke sirkulærøkonomi?
-
Veidekke får fornyet tillit ved Lille Løren Park
AKTUELLE PROSJEKTER: Nordr og Selvaag Bolig har gitt Veidekke et nytt oppdrag i prosjektet Lille Løren Park øst i Oslo.
-
Lanserer arbeidsmetoden The Augmented Architect
LINK Arkitektur lanserer nå arbeidsmetoden "The Augmented Architect", som innebærer en serie digitale verktøy som arkitektkontoret selv har utviklet.
-
Vant skiltkontrakt med Trøndelag fylkeskommune
Peab Anlegg har signert kontrakt med Trøndelag fylkeskommune om utskifting av 10 000 skilt i perioden 2023-2026.
-
Agaia bygger parkanlegg ved nytt sykehus Drammen
AKTUELLE PROSJEKTER: Agaia har inngått avtale med Helse Sør-Øst RHF om bygging og vedlikehold av utomhusanlegget i tilknytning til byggingen av det nye sykehuset i Drammen.
-
Euroskilt vant kontrakt på Sotrasambandet
Sotra Link Construction JV ANS og Euroskilt AS har signert kontrakt for trafikkavvikling på Rv. 555 Sotrasambandet.
-
Inviterer til prekvalifisering stasjonstiltak
AKTUELLE PROSJEKTER: Bane NOR SF, inviterer til prekvalifisering av søkere til stasjonstiltak ved infrastrukturprosjektet Strømmen – Oslo - Ski.
-
- Som å gi gass i nedoverbakke
- Situasjonen er alvorlig i byggenæringen. Boligsalget har gått ned de siste 18 månedene. Hyttemarkedet er nesten borte. Private næringsprosjekter legges på is. Når myndighetene i tillegg varsler kutt i offentlige bygg- og samferdselsprosjekter, blir d...
-
Innfører ny grenseverdi for dieseleksos
Dieseleksos kan være helseskadelig, og kan over tid føre til lungekreft og andre luftveissykdommer. Nå innføres ny grenseverdi for dieseleksos i arbeidsatmosfæren i Norge.
-
Lederskifte i Råde Graveservice AS
Lasse Hågensen slutter i Råde Graveservice AS. Terje Andersen tilbake i rollen som daglig leder.
-
Inn i jubileumsår med 100 000 medlemmer
Tekna opplever en rekordhøy medlemsvekst, og har nå passert 100 000 medlemmer. Bare på halvannet år har foreningen vokst med 10 000 medlemmer.
-
Enkelrum og Nordconcept samarbeider
Enkelrum, en ledende aktør innen minihuskonsepter på det skandinaviske markedet, og Nordconcept, et nystartet norsk selskap med fokus på godt designede og moderne minikjøkken, starter et samarbeid om å skape kvadratsmarte hjem i moderne design, som spa...
-
Er trenden i ferd med å snu?
Byggestartsindeksen for februar viser en beskjeden vekst på 0,2 prosent for igangsatte prosjekter. Veksten er i seg selv positiv, selv om prosjektverdiene ligger langt under samme periode i 2022.
Stilling ledig
-
WK Entreprenør søker dreven kalkulatør
Søknadsfrist: 19.03.2023
Sted: Oslo
Tittel: Kalkulasjonsleder -
Er du en pådriver for HMS og Kvalitet? Siemens ønsker deg til deres prosjekter!
Søknadsfrist: 12.03.2023
Sted: Oslo
Tittel: HMSK Leder -
Salgsmedarbeider med fokus på VVS Fagmann og Digit i region Oslo og Akershus
Søknadsfrist: 28.02.2023
Sted: Oslo
Tittel: Salgsmedarbeider -
Apurgo søker dyktig og engasjert KAM Teknisk salg Øst
Søknadsfrist: Snarest
Sted: Trondheim
Tittel: KAM Teknisk salg
Mest leste
Produktnyheter
-
Solid Wood med programoppdatering
Solid Wood er nå oppdatert med enda flere nyttige funksjoner for bl.a. CLT og limtre. -
Enkelrum og Nordconcept samarbeider
Enkelrum, en ledende aktør innen minihuskonsepter på det skandinaviske markedet, og Nordconcept, et nystartet norsk selskap med fokus på godt designede og moderne minikjøkken, starter et samarbeid om å skape kvadratsmarte hjem i moderne design, som sparer både tid og penger. -
Jakter fukt på flate tak
Danske Woodsense har lansert en trådløs sensor som kan detektere og lokalisere fuktinntrengning på flate tak. -
Lanserer regnbuefarget tørrbetongsekk
Som en del av Finjas fortsatte sosiale bærekraftsarbeid vil selskapet om kort tid tilby sin Tørrbetong B30 i en regnbuefarget sekk. -
Bostik lanserer One Flooring Range
Bostik utvider nå sin systemtenkning rundt gulvlim og spesialtape til også å omfatte primere, gulvsparkel og tilbehør. -
Lanserer mur- og pussmørtel med innebygget karbonvask
Med den nye kombinasjonsmørtelen er Finja et skritt nærmere et helt klimapositivt bygg og produktet bidrar til å gjøre tegl- og pusskonstruksjonen enda mer attraktiv. -
Røros Produkter lanserer 3D-konfigurator
Menneskene bak Røros Produkter er spesialister på produksjon av kildesorteringsløsninger og utendørsmøbler. Nylig lanserte de en 3D-konfigurator, åpen for alle som vil utforske produktseriene. -
Nytt SmartTouch betjeningspanel fra ABB
ABB lanserer nytt SmartTouch betjeningspanel med 10 tommers skjerm, som gir super visualisering og en mengde funksjoner. -
Swedoor lanserer STORM - ytterdør som tåler ekstremvær
Swedoor lanserer STORM, en ytterdør utviklet for å stå imot stadig mer ekstremt vær i Norge og Norden. -
Anvendelige AF-kontaktorer fra ABB
Kontaktorene i AF-serien består av produkter av høy kvalitet, som typisk brukes i industrien, til motorstarting eller elektrokjeler, men de kan også brukes til styring av lys, elbillading, sikkerhetssystemer og til mange andre områder. -
Lanserer beregner for karbondioksidsparing
Finja ønsker å inspirere til et mer bærekraftig valg av byggematerialer og lanserer nå et nytt digitalt verktøy som beregner karbondioksidbesparelsene ved valg av et av selskapets ECO-produkter. -
Multifunksjonell trådløs xComfort-trykknapp
Den populære xComfort-serien til Eaton har nå utvidet sortimentet av trådløse brytere med en multifunksjonell trykknapp. -
ABB lanserer SoftsterterCareTM serviceprogram
SoftsterterCareTM serviceprogram gjør igangkjøring av mykstartere enkelt, ved å koble PSE eller PSTX mykstartere til PC med en USB-kabel. -
Samarbeider om gipsplate med lavt klimaavtrykk
Gipsplaten Norgips Standard ECO oppnår 68 % reduksjon i klimautslipp gjennom 100% fornybar energi. ECO-platene kan leveres med kjøretøy som går på biodrivstoff, noe som ytterligere bidrar til å få ned utslippene. -
Talgø lanserer ny MøreRoyal-kledning
Etter lang tids utvikling er Talgø klare for å lansere et nytt og unikt royalprodukt. Produktet som kalles MøreRoyal kledning 2.0 er en royalkledning i klasse D, grundig testet og dokumentert ved akkrediterte testlaboratorium. -
The Cable: Lav energi og høy gulvvarme
På Vøyenenga i Bærum oppføres det nå en ny enebolig over tre plan. Her legger montør Jørgen Karlsrud og lærling Jesper Gravermoen Jensen fra Brødrene Helgesen i Hønefoss aluminiumkabelen «The Cable» fra Varmecomfort på armeringsnett før innstøping i grunnmur.
Bransjekommentar
-
- Endelig er energieffektivitet like viktig som energiproduksjon
BRANSJEKOMMENTAR: - Den minst konfliktfylte løsningen for å tette energigapet er energieffektivisering i bygg. Det er dessuten mye å hente i lokal energiproduksjon med solceller og varmepumper. -
Er trenden i ferd med å snu?
Byggestartsindeksen for februar viser en beskjeden vekst på 0,2 prosent for igangsatte prosjekter. Veksten er i seg selv positiv, selv om prosjektverdiene ligger langt under samme periode i 2022. -
- Få grove brudd på regelverket i bemanningsbransjen
BRANSJEKOMMENTAR: Dette er resultatet etter nesten 1 000 tilsyn med bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft. -
Spenstige planer innen skolebygg
BRANSJEKOMMENTAR: Kommuner og fylkeskommuner over hele landet satser kraftig innen skolebygg, viser tall innhentet fra prosjektdatabasen Byggfakta SMART. -
Hvordan styrke sirkulærøkonomi i byggenæringen?
BRANSJEKOMMENTAR: - Regjeringen bør ta disse tre grepene om de ønsker å styrke sirkulærøkonomi i byggenæringen. -
- Hvorfor har ikke alle lavkarbonbetong som standard?
FAGARTIKKEL: Vi skal kutte 55% av klimagassutslipp innen 2030 og karbonfangst går saktere enn forutsatt. Men hvorfor gjør vi ikke som med palmeolje, skifter ut standard uklassifisert betong med noe bedre? -
- Leilighetsnormen har feilet
KRONIKK: - Leilighetsnormen har feilet på målet om å øke andelen småbarnsfamilier, og har i stedet utløst en sterk vekst i andelen kjøpesterke par uten hjemmeboende barn. -
Manglende vintervedlikehold - en systemsvikt?
KRONIKK: - Et vintervedlikehold som nå fremstår som en beredskap på sparebluss, er ingen tjent med. Det ødelegger menneskeliv. -
- Boligeiere må tenke klima i to dimensjoner
KRONIKK: Boligen er det mest verdifulle mange av oss eier. Men den vil kunne koste oss dyrt. Klimaendringene sørger for det. -
Se til Skien!
BRANSJEKOMMENTAR: Hvis vi får løst opp i noen grunnleggende barrierer for energieffektivisering, slik Skien og andre kommuner har gjort, kan vi spare den enkelte strømforbruker og samfunnet for store summer. -
- Vanskelig å forstå regjeringens passivitet
BRANSJEKOMMENTAR: Budsjettinnstillingen fra energikomiteen på Stortinget denne uken viderefører strømstøtteordningen på 44 milliarder kroner. Samtidig bevilges det bare knapper og glansbilder til energieffektiviserende tiltak. -
- Løvik tar feil på fire av fire påstander
BRANSJEKOMMENTAR: - Statens vegvesen må gjøre som politikerne sier når vi planlegger kryssing av Romsdalsfjorden. Når Vegvesenet planlegger nye veger, bruker vi vegnormalene.
Nyttekjøretøy
-
Oppvarmede flater kan gi økt rekkevidde
Energibruken til oppvarming av kupeen i en elbil kan reduseres med opptil 13 % og øke rekkevidden med 5 % ved å bruke oppvarmede flater inni bilen som varmekilde. -
Nye Ford Transit Custom klar for nyttebilmarkedet
Nå åpner Ford for bestilling av nye Ford Transit Custom. Den helt nye modellen kan nå også fås med firehjulstrekk og maksimal hengerkapasitet på hele 2500 kilo. -
Øk sikkerheten med riktige vinterdekk
Utfordrende værforhold med mye snø og vind på fjelloverganger og dalstrøk, har skapt store utfordringer for vogntog som ikke er godt nok skodd for slike forhold. -
Mesta mestsatsende på elvarebiler
Mesta har kjøpt 60 varebiler av VW ID.Buzz. Ingen har gått til innkjøp av flere i Norge. -
Glencore Nikkelverk prioriterer utslippsfri transport
I daglige transporter mellom Glencore Nikkelverk i Kristiansand og havna i byen settes det nå inn to Volvo FH Electric. Dette er en investering på om lag 7 millioner kroner. -
- Rot er tidstyveri
- Rot i verktøy og materiell er en tidstyv for mange håndverkere, mener eksperter på servicebiler. Nå skal det bli lettere å finne lokal hjelp til å innrede smart. -
Ford Pro og Deutsche DHL Group samarbeider
Ford Pro og Deutsche Post DHL Group har underskrevet en intensjonsavtale for å øke bruken av elektrifiserte varebiler i den globale varetransporten. -
Heder til nye ID.Buzz Cargo
ID. Buzz Cargo ble under varebilmessen i Hannover nylig tildelt den prestisjetunge prisen "International Van of the Year 2023". -
RCA BIL åpner Europas største varebilsenter
Denne uken åpner RSA BIL Varebilsenter sin Megastore på Ensjø i Oslo. Dette blir det største av sitt slag i Europa, og vil tilby et bredt spekter av varebiler fra Maxus, Isuzu og BYD. -
Dobler omsetningen tross tredoble strømpriser
– Hittil i år har vi doblet omsetningen på dekk- og felgleveranser til nyttekjøretøy. Også veksten i privatbilistmarkedet er økende. Riset bak speilet er økte strøm- og fyringskostnader på ca. 300 000 kroner i året, sier daglig leder Glenn Westbryhn i Dekk og Felg Lillestrøm. -
Rockwool satser på klimavennlig transport
Med to nye biogassbiler vil disse kjøretøyene erstatte 60 prosent av leveransene av Rockwool isolasjon fra fabrikken i Moss til Oslo sentrum med mer klimavennlig transport. -
Pilotprosjekt for verktøysporing
Ford Pro har gjennomført et pilotprosjekt med en ny teknologi som gjør at du til enhver tid vet om du har fått med deg verktøy og annet utstyr tilbake i bilen etter endt arbeidsdag. -
Introduserer Supervan og Very Gay Raptor
Flere banebrytende Ford Performance-versjoner av deres markedsledende nyttekjøretøy skal virkelig ta årets Goodwood Festival of Speed med storm. -
Fornyer Maxus e-Deliver
Knappe to år etter el-varebilen e-Deliver 3 ble lansert for det norske markedet, kommer el-varebilen nå i ny utgave. -
Ford Transit Custom blir helelektrisk
Ford tok i dag nok et stort og viktig skritt på veien mot en helelektrisk fremtid da Ford Pro avslørte de første detaljene om den nye helelektriske E-Transit Custom. -
E-Transit er på vei
Nå er de første Ford E-Transit i ferd med å bli levert ut til norske kunder. Bare i løpet av sommeren vil flere hundre av det nye helelektriske og klasseledende nyttekjøretøyet ha ankommet Norge.